Permalink Svar innen mpi den 28 mai 2010 kl. 23.55
Frivillig og frivillig... Når man har samlet frimerker så lenge som jeg har gjort, ville det ha vært meningsløst å avskrive frimerkesamling for alltid og evig. Og en pause i samlingen av automatmerker ville ha forårsaket hull som det aldri var mulig å fylle igjen - er det eksempelvis mulig å kjøpe en komplett serie med Genimate-merkene fra 1999 i 10-øres valører opp til kr.7,00 på markedet? Nei. Valører som 4,10 eller 5,90 er i praksis umulige å få kjøpt. Så med mindre jeg selv kjøpte merkene i automatene, ville jeg aldri fått tak i dem, og det samme gjelder automatmerker som skyldes bruk av gammel papirrull med nye portotakster - som dette:
Slike merker av nyere dato er umulige å få kjøpt på samlermarkedet, og legger man frimerkesamlingen til side i noen år, må man regne med hull som aldri kan fylles igjen. Så om samlingen i bunn og grunn er "frivillig", kan nok diskuteres; man vil alltid få kjøpt NK 1 med eller uten stempel, men forsøk å kjøpe valøren 15,50 med 2006-isbjørnen...
Hmm, merkelig. Jeg kan ikke huske at noen har tvunget meg til å samle frimerker!!!
Jeg regner med at du selv har valgt ditt samlerområde.
Jeg har også samlet i mange år, og har hatt mange samlerområder. Enkelte ganger stopper det opp, og du kommer ikke lenger, og da er det på tide å finne et nytt område.
For min del sitter jeg ikke og irriterer meg over alt jeg ikke får tak i, men gleder meg over alt jeg har eller kommer over.
Jeg bare innser at jeg ikke kan få tak i alt jeg mangler.
På dette feltet er vi nok ganske ulike, for med tanke på samleområder har jeg vært rimelig konservativ, og når interessen for norske automatmerker har vært der så lenge, er ikke dette noe det er mulig å skyve til side hva frimerkesamling angår, iallfall ikke for min del. Tidligere lå automatmerker på en delt førsteplass som samleområde; nå er det en soleklar nummer én.
Og naturligvis er det merker det ikke er mulig å få tak i (som eksempelvis komplette valørserier med de brune Tromsø-ATM 1; totalopplaget av alle valørene ligger antagelig på noen hundre merker) så det ville ha vært bortkastet tid å tenke på dette (er fornøyd med 0080-0095-merkene jeg har), men hva nyere merker angår, er valørsamling av norske automatmerker et så spesifikt samleområde at de merkene man ikke selv kjøper mens automatene fortsatt er der, vil det være usedvanlig vanskelig, eller komplett umulig å få kjøpt i ettertid.
Slik at om jeg skulle ta en pause i samlingen nå, måtte jeg i realiteten avgjøre om jeg ønsker å slutte med frimerkesamling for all fremtid, og den avgjørelsen ser jeg ingen grunn til å ta idag. På den annen side er jeg klar over at de små papirlappene ikke kommer til å følge med i graven når jeg en gang trekker mitt siste sukk, så det kan tenkes at jeg en vakker dag bestemmer meg for å selge hele samlingen til inntekt for et godt formål, og på denne måten tar en verdig avskjed med filateliens verden. Et annet scenario er (skrekk og gru) at leiligheten min skulle gå opp i flammer, og frimerkene ender som en liten askehaug; skuffelsen over det tapte som ikke kan gjenskapes ville ha vært så stor at det ville vært utelukket å begynne å samle på nytt.
Men inntil videre samler jeg altså - om enn i mindre målestokk enn før - og skriver noen ord her på Frank E. Ring i ny og ne. Hvorfor ikke. :)
Ja, vi driver nok hobbyen vår på forskjellig måte. Jeg kjenner meg litt igjen på ett felt som ikke er så ulikt dine erfaringer med Automatmerker.
Jeg startet opp med å samle enhetsstempler fra PiB i Oppland fylke, og prøver etter beste evne ( og med god hjelp fra Arvid Løhre ) å holde meg oppdatert og skaffe meg avtrykk av nye stempler som kommer etter hvert. Jeg startet vel kanskje litt i seneste laget slik at jeg mangler en god del som er nedlagt eller har byttet enhetsnummer.
På samme måte som for enkelte Automatmerker regner jeg med at det vil være vanskelig eller nesten umulig å få ta i / kjøpt disse.
Men som Marius skrev i en annen tråd når jeg nevnte dette: Ingen ting er umulig når det gjelder filateli. Gleden blir jo desto større dersom jeg skulle komme over noen jeg manglet.
Konklusjonen må vel bli at vi er alle forskjellige, men det viktigste må være at vi trives og har det moro med hobbyen vår!!!!!
Puh!!!
Tilbake etter nok en tur i skogen. Da er det pause til august.
Så et pussig skilt på dagens tur ( se bilde).
Hvordan skal man tolke dette??? Er hestene her spesiellt kloke slik at de kan lese, eller forteller det mer om vedkommende som har satt opp skiltet??
Ja da er en ny sesong igang, og årets første poster ble funnet i går. Mye rart å se ute i naturen.
Hvem kan ha vært her?? En hakkespett med høydeskrekk, eller kanskje den har innredet kjellerleiligheten da den venter besøk fra noen søkskenbarn vedr. Søskenbarntreff på Gjøvik???