Polare postkort som sponsing eller "Amundsen som postmester"

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Marius den 23 mars 2008 kl. 23.00

Hei Eli, kortet ble antakelig sendt allerede i 1918 -- eller 1913. Denne typen kort, solgt i hefter tror jeg (og postlagt som hefter, hvis jeg har tolket informasjonen riktig), ble først tilbudt i 1913 som finansieringskilde for en ekspedisjon i polare farvann (forskjellige utgaver i Danmark og Norge). Men økonomien var ikke helt i orden, og så kom 1. verdenskrig, og derfor ble prosjektet utsatt på ubestemt tid. I 1918 la de ut med skuta, det ble vel Maud til slutt (og ikke Fram; navnet MAUD kan skimtes akterut i stempelet), og planen var å la seg fryse inne i isen og drive mot Nordpolen. Innfrysingen gikk enkelt, men deretter drev skuta i feil retning, og rent filatelistisk ble det en skuffelse for de som ventet på kort via Nordpolen. Forskningsmessig gikk det sikkert bedre.

Mange nordmenn har nettopp et slikt kort (eller to) som familieklenodier. De er kjære å ha, og innimellom artig frankert, og forteller litt om nasjonalitetsfølelsen på den tiden; den brede oppslutningen om kolonialiseringen av polare strøk; behovet for nasjonalhelter osv.

For 20-30 år siden begynte disse kortene å bli skikkelig sjeldne. Årsaken var, etter sigende, at en handler i Oslo, etter sigende Hans Rode, støvsugde markedet for polkort. Men nå er de, atter en gang, like vanlige som Freia melkesjokolade. De verdsettes gjerne høyere i utlandet enn i Norge; derfor går de innimellom til gode priser på eBay. Til enkelte sjeldne, fjerne destinasjoner kan de oppnå knallpriser.

Kanskje er det noen andre som kan laste opp sine pol-kort her?

Permalink Svar innen Eli Hagelund den 25 mars 2008 kl. 8.22

Takk skal du ha, Marius. Interessante tilleggsopplysninger. At det er dusinvare, var jeg klar over. Men det er som du sier, familieklenodium. Fortiden og historien er egentlig ikke så lenge siden.

Permalink Svar innen Marius den 25 mars 2008 kl. 20.03

Hei Eli. Jeg tror nok, dessverre, at disse kortene er filatelistisk nedvurdert grunnet nettopp, som du sier, at de oppfattes som dusinvare. Imidlertid skjuler de sine historier om avsender og mottaker, kan ha veldig interessante påtegninger (både postale og avsenders grublerier over den kommende polferds skjebne), finnes til en rekke snodige adresseland, med portomerker, med allverdens lands merker (gjerne på et og samme kort), med høyverdier, i en mengde forskjellige utgaver og provisorier av selve kortene (trykt innenlands og utenlands)... ja, selv stemplene har en interessant historie.

Det er nemlig to forskjellige stempler som er benyttet. Det første, ved innfrysing eller deromkring, er utført med maskinstempel (uten midtstykke). En hånddrevet maskin fra Krag-Hansen som ble kalt "polmaskinen" av postintendantens folk. Den sto lenge lagret på Teknisk museum, i påvente av at polferden kunne realiseres. Og på et tidspunkt sluttet den å virke. Derfor er det benyttet håndstempling til avsending-stempling fra båten i 1924. Muligens finnes det flere datoer i 1924 pga post som avgikk før røkla.

Kortene til Oslo var adressert til Kristiania, et annet morsomt poeng -- de hadde vært så lenge borte at hovedstaden hadde forandret navn. Rek-brev fikk først på seg rek-etikett ved tilbakekomst til Oslo, og ble deretter viderebefordret til adressat (f eks utenlands). Pga den lange tiden før levering, hadde mange flyttet på seg, slik at det ofte finnes adresseforandringer.

Forleden gikk et slikt kort på eBay, adressert til New Zealand, ufrankert, T-stemplet, og satt i porto i NZ, for den latterlig lave sum av USD 80. (Utrolig billig, spør noen meg; jeg har sett kort til Australia gå for USD 750 for noen år siden).

Og igjen: Du som har noen interessante polkort liggende, hvorfor ikke laste dem opp her?