Omgraverte stempler

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Marius den 25 august 2011 kl. 17.11

Prøv å tømme cahcen på nettleseren din, lukk den, og restart.

 

Den omgraveringen til ELTUN fra FEVIG — det er slik info som er helt konge for stempelsamlere, og bør vel være det for samlere av regional posthistorie med. Noen ganger har jeg vært i stand til å spore slikt for KRISTIANIA-stemplene, men det er, tro meg, ytterst sjelden.

 

Er det flere som sitter på saftig informasjon om omgraveringer?

Permalink Svar innen Arne Korshavn den 28 august 2011 kl. 14.33

Hei Marius

Nå har jeg gått tom for forslag til å løse problemet. Jeg har tømt både nettleseren og Java. Avinstallert og hentet ned Java og installert denne pånytt. Ingen ting hjelper. Jeg har også prøvd Opera uten hell. Vet ikke hvor problemet ligger, om det er Vista,IE9,Java eller Norman AV.

Det pussige er at alle de andre "knappene" ( Link,Media osv) ser ut til å virke. Det er kun Image jeg har problemer med. Å laste opp et bilde i Mine bilder går også greit etter det jeg kan se.

Jeg har jo den gamle PC'en jeg kan bruke, og der ser det ut for at det går bra, men den PC'en er veldig gammel og treg med Windows XP og lite minne. Har også på følelsen at antivirusprogrammene etterhvert blir så ressurskrevende at det nesten ikke går rundt på den gamle PC'en når du skal bruke andre programmer.

Permalink Svar innen Marius den 29 august 2011 kl. 14.30

Virker som om det bare er du som sliter med denne utfordringen. Har du sjekket Ubuntu - enkelt å operere inni Windows også, fra live disc f eks. Så kan du heller finne finne årsaken til problemet senere.

Permalink Svar innen Arne Korshavn den 25 august 2011 kl. 22.24

Når det gjelder det tilsendte stemplet Granvollen, så ble nok ikke dette tatt i bruk med det samme. Jeg har også en del kopier som forteller årsaken til dette, og hvorfor Granvollen hadde IV833 som HJ en periode:

 

Til Postmesteren, Jevnaker

Fra Postintendanten, Kristiania 10 juni 1922 – S.j.-nr 12175/1922

Jevnaker postkontor J.No 471/1922 12 juni

Under henvisning til Poststyrelsens skrivelse av 21 august f.å, j.nr.2120/1921B oversendes hermed et omgravert datostempel og et nytt signet til bruk ved Granvollen poståpneri.

Det gamle datostempel og signet merket «Granvolden» bedes hitsendt.

 

Til Postmesteren, Jevnaker

Fra Postintendanten, Kristiania den 5-8-1922, S.j.-nr- 4030/1922

Jevnaker postkontor J.No.672/1922.

Under henvisning til postmesterens skrivelse av 4 f.M j.nr. 540 oversendes hermed kassasjonsstempel nr. 833 til midlertidig bruk ved Granvollen poståpneri. Datostemplet bedes hitsendt til reparasjon.

 

Til Postmesteren Jevnaker

Fra Postintendanten, Kristiania den 26 august 1922

Jevnaker postkontor J.No. 744/1922 28 August

Tilbakesendes med datostemplet hr. Postmesteren i Jevnaker.

Jeg vedlegger en del avtrykk av stemplet og tør be meddelt hvori de påstående mangler ved stemplet består.

Det er rimeligvis påkrevet å veilede poståpnerne litt i datostempling, bl.a også om at underlaget må være passende bløtt. Til underlag ved stempling kan her bestilles filtplater.

Kassasjonsstempel nr. 833 bedes tilbakesendt.

 

Fra Postmesteren i Jevnaker P.S.J.No. 40 48/1922J. ( kfr. 40 43/22 J.)

J.p. Jnr. 744/22

Hr. Postintendanten, Kristiania

Det hidsendte datostempel for Granvollen poståpneri tilbakesendes idet jeg henviser til de her foretagne avtryk paa høire side. Ved nærmere at undersøge stemplet ser jeg at næstyderste ring av aarstallet er meget mangelsfuldt. Denne har nemlig kun tallene 1-2-3-8-9-0.

Da stemplet jo skal vare i mange aar skal jeg bede denne feil rettet.

Jevnaker Postkontor 30 august 1922.

 

P.S.J.nr. 4048/1922.J.

Jevnaker Postkontor J.No. 766/1922 – 4 sept 1922

Tilbakesendes med datostemplet hr. Postmesteren i Jevnaker.

Stemplet kan altså brukes til året 1939 hvorfor den omskrevne rettelse kan utstå.

Kassasjonsstempel nr. 833 bedes nu tilbakesendt.

Kristiania, den 2 september 1922

 

Hr. Postmesteren, Jevnaker

Det tilsendte nummerstempel sendes hermed.

Granvollen poståpneri 12.9.22, Johanne Gamme.

Permalink Svar innen Arne Korshavn den 28 august 2011 kl. 13.54

Har fortsatt å gå gjennom diverse notater, og finner stadig noe jeg reagerer litt på, og det er at årshjulgangen er mangelfull.

Tidligere (nevnt i en annen tråd) har jeg notert at Bjørgo Stasjon hadde dette problemet med et stempel (1960)

Granvollen (se denne tråden) hadde det samme problemet med sitt "nye" stempel.

Fant også denne kopien vedr. Kolbu som tydligvis hadde samme problemet:

 

Det Norske Postvesen

Postmesteren i Gjøvik – J.nr. 769/39.A.

 

Til poståpneren, Kolbu

Hermed oversendes ett reservedatostempel til midlertidig bruk ved poståpneriet.

Poståpneriets datostempel bes omgående hitsendt til retting av årshjulgangene.

Gjøvik postkontor den 30 september 39.

 

 

Hva kan årsaken være til dette?? Et nytt stempel burde vel ikke ha slike mangler, eller er det en sammenheng mellom dette og omgravering av gamle stempler??

Selvfølgelig kan skaden ha oppstått ved bruken av stemplet, men det virker jo som om det er noen tall i årstallet som mangler.

 

Permalink Svar innen Arvid Løhre den 28 august 2011 kl. 20.01

Hei! Jeg kan si litt generelt om dette. Moderne stempler, jeg snakker om stativdatostempler, rulle- og håndstempler produsert av Reiner, og stativdatostempler av typen Horray (I 25-typen), har 6 tallhjul som alle går fra 0 til 9, slik at de kan brukes både med årstall først og årstall sist - avhengig av standard i vedkommende land. Norske Krag-stempler - mener jeg å huske - hadde en hjulgang for måned 1-12 eller I til XII - og datodel med første tall enten blank, strek, 1, 2 eller 3 og andre tall 0 til 12. Årstallet var på senere type 0 til 9 på begge hjulgangene. Imidlertid er det dokumentert - bl a her - at det første tallet i årstallet tidligere ikke alltid var 0-9, men manglet ett eller flere tall. Når man skal lete etter årsaker i norsk posthistorie, er det en viktig faktor som kommer foran allt annet - det er økonomi. Tror dette var en faktor også her

Permalink Svar innen Arne Korshavn den 28 august 2011 kl. 20.58

Hei Arvid

Takk for svar. Som du skriver har det vel kanskje noe med økonomi å gjøre. Det viser vel kanskje svaret over vedr. Granvollen:

"Stemplet kan altså brukes til året 1939 hvorfor den omskrevne rettelse kan utstå."

Det står også at det er et omgravert stempel, og ut fra tallene tyder det på at det opprinnelig ble gravert på 1880-tallet??? Det skrives jo også følgende:

"Ved nærmere at undersøge stemplet ser jeg at næstyderste ring av aarstallet er meget mangelfuldt. Denne har nemlig kun tallene 1-2-3-8-9-0."

Det betyr jo at stemplet kunne brukes fra 1880 til 1939.

Det jeg tenkte på var om denne mangelen stort sett var på gamle og omgraverte stempler.

Permalink Svar innen Arvid Løhre den 28 august 2011 kl. 22.06

Hei igjen! Skal presisere litt mer. Stempelemner ble brukt om igjen, de ble omgravert. Tallhjulene ble selvfølgelig tatt ut og renset. Hvis låsskruen måtte justeres, - ellers ville tallene ikke komme plant med den omgraverte teksten, - ble om nødvendig det gamle hullet pent plugget igjen og nytt hull borret og skrugjenger dreiet litt innenfor. Dette fordi materialene på det tidspunktet var dyrere enn timepris på arbeidet, vil jeg tro. Gamle tallhjul ble satt inn i det ny-omgraverte stempelet, og skaftet av tre kunne også bli skiftet ut eller pusset opp. Verkstedet til Rui hadde et lager av reservedeler fra gamle kasserte stempler. På et eller annet tidspunkt ble nok arbeidskostnaden dyrere enn prisen på nye emner, og overgangen til 22mm enringsstempler gjorde også at de gamle reservedelene ikke kunne brukes.

Etter at gravørvirksomheten opphørte, (jeg har en gang skrevet en artikkel om de siste norske håndgraverte stemplene,) kom en kasse med gamle stempler og stempeldeler på avveie, muligens stjålet fra verkstedet. Disse ble forsøkt innlevert til auksjon hos Germeten, heldigvis! Kjell G kjøpte hele kassa, og sørget for at de havnet på Postmuseet. Kjempebra gjort! Det er disse stemplene som er avbildet utenpå noen av bøkene til Langangen utgitt av OFK. Det gir et lite inntrykk av hva som fantes på verkstedet til Rui.

Vel, det er eksempler på at gamle sveitserstempler ble brukt i både 40 og 60 år. Når da de i starten ikke hadde alle årstallene, skjønner vi hvorfor det i noen Sirkulærer står en påminnelse om at poststedene i god tid før årsskiftet måtte sjekke at de hadde det nye 10-tallet. Har i skrivende stund ikke tilgang til Sirkulærene jeg har, men jeg tipper at det stod i 1959. Men på det tidspunktet ble nok alle nye stempler levert med alle årstall. Dessverre var det nok knapt et eneste 22mm enrings håndstempel som fikk bruk for 1-2-3-4. Men det kunne de ikke vite da......

Permalink Svar innen Arne Korshavn den 28 august 2011 kl. 22.52

Hei igjen.

Nok en gang, takk for interessante opplysninger. Her fikk jeg vite mye jeg ikke var klar over.

Permalink Svar innen Arne Korshavn den 29 august 2011 kl. 13.53

Hei

Ut fra det du skriver forstår jeg det slik at omgravering av stempler ikke var uvanlig, snarere tvert imot. Ble det registrert noen steder hvilket stempel (sted) som ble brukt når det ble omgravert???

Et annet spørsmål ( kanskje dumt, men det er jo lov til å stille dumme spørsmål her på FER):

FEVIG ble omgravert til ELTUN ( iflg. opplysninger jeg har fått av Arne Tørud ).

Begge navn har 5 bokstaver - er dette en tilfeldighet, eller måtte man bruke et gammelt stempel med like mange bokstaver som det nye navnet???

Permalink Svar innen Arvid Løhre den 1 september 2011 kl. 14.44

Her mangler jeg faktagrunnlag, og vil ikke spekulere for mye. Nå har jeg kommet meg hjem fra ferie, og kan slå opp i bøkene mine igjen. Jeg viser til Anders Langangen: Norske datostempler 1912-1930 del 2 C. Det omhandler "Datostemplene som ble levert i forbindelse med navneendringene i sirkulære 23.9.1921." Her følger side opp og side ned med poststeder som fikk stempler med nye navn. Det ser ut som ingen av stedene sendte inn sitt gamle stempel før de fikk nytt tilsendt. Både H. Rui og Christiania C og S deltok i leveransen. Vi kan anta at mange av de gamle stemplene som ble sendt inn, ble brukt som råvare/reservedeler og grunnlag for omgravering. Det ser vi på de mange forskjellige typevarianter i avtrykkene av de som ble sendt ut. Men HVORDAN dette nøyaktig ble gjort, hvordan de forholdt seg i forbindelse med gjenbruk, vet ikke jeg.

Permalink Svar innen Arne Korshavn den 1 september 2011 kl. 15.47

Hei igjen, og velkommen tilbake etter en vel fortjent ferie (Jeg har forstått at du har hatt en travel tid på jobben før ferien.)

Når det gjelder ELTUN/FEVIG så har jeg funnet ut at Arne Tøruds kilde var Bjørn Bunes - det er nevnt i et brev jeg har fått en kopi av, og hvor de skriver om poststeder/stempler i Oppland fylke. Kan hende Øivind vet noe mer og at den nye stempelboka sier noe om dette??