Skanfil atter en gang

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Rune Kristiansen den 22 september 2011 kl. 15.30

.....og hva er det som er feil her da.....? Kan vel forklare det med det samme...........

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Carl Gøran Furst Scheve den 22 september 2011 kl. 15.46

Den såkalte NK 44 er en NK 26 og den såkalte NK 46 er en NK 40 Dette burde ALLE se hvis de samler Norge og har en NK

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Rune Kristiansen den 22 september 2011 kl. 17.09

.....jo,jo, det er vel så, men det kunne jo hende at du ser noe jeg ikke ser.....som posthornekspert. Og så fikk jeg bekreftet det. TAKK.

 

• ▶ Svar

Permalink Svar innen John-Arne Paulsen den 22 september 2011 kl. 16.45

Ser at 'NK 44' er fjernet fra auksjonen....men ikke NK 40 (som forresten er ganske pent)

• ▶ Svar

Permalink Svar innen reP-evO landHaug den 22 september 2011 kl. 16.52

Hmm, er ikkje 20-øren NK 54 II (type4?) med feilstilt stempel??!!!

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Bjørn Eirik Rasmussen den 23 september 2011 kl. 22.09

Merket er NK40!

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 23 september 2011 kl. 13.11

Den der "46b" kan jo noen som drar på visning ta en ekstra titt på taggene, og rapportere tilbake hit ;-)) Heh, hvis dommerstanden på utstillinger dro fram lupa og sjekka taggene på klassisk Norge, så kunne de skrelt bort noen gylne medaljer her og der, tror jeg ;-D

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Gaute den 23 september 2011 kl. 20.30

Ja, hva med taggingen, Marius? Jeg har nå sittet og sett på angivelig "nk 46" i lang tid nå, men finner ikke noe som avviker fra det som må forventes og som er normalt. Joda, taggene oppe kunne vært ørlite lengre, stempelet tydeligere og sentreringen bedre. Men taggingen og stempel må for all del ikke bli for perfekt, har jeg fått med meg - da spretter det samme "frimerkepolitiet" opp og hyler "Falsk, falsk!" uten alltid å ha tilstrekkelig dekning for sine uttalelser. (Selvsagt helt greit å advare samlere mot kjeltringer).

De eldste frimerkene i min samling begynner å dra på åra nå - 150 og vel så det. De som trykket, perforerte, delte opp, satte frimerkene på brev og stemplet, må ha hatt annet å tenke på enn tagging, sentrering og stempel. Ingen av mine merker i samlingen er perfekte. De er normale. Skal jeg ut fra diverse kommentarer og "smilesymbol" heretter måtte skamme meg over å vise frimerkene mine fram? Jeg synes ærlig talt at enkelte på denne måten bidrar til å svekke samlergleden. Er ikke pene normalmerker heller godt nok nå?

Eller har jeg misforstått, og at det bare er Skanfil som skal "til pers"?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 24 september 2011 kl. 16.57

Åssen monitor har du?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 25 september 2011 kl. 10.53

Grunnen til at jeg spør hvordan monitoren din er, vil jo være at det er gjennom den du har mulighet til å beskue merket fra webben.

 

Og det blir som med luper: noen plastluper får du sampakket med donaldblader; andre luper koster, av ikke-kosmetiske grunner, flere tusenlapper.

 

Jeg har selv en relativt ok monitor som kostet mer enn et par-tre bærbare pc'er gjør i dag, og grafikkkort som spiller på lag.

 

Til sammenlikning har jeg vært innom en frimerkehandler som sitter med en tilsynelatende svær skjerm, men med en oppløsning og detaljrikdom på nivå med et gammeldags fjernsynsapparat. Der var det ikke mulig å se mye i det hele tatt.

 

Siden du forveksler meg med frimerkepolitiet, Norsk filatelistforbunds ekspertutvalg, må jeg jo nesten bli stolt. Men jeg har ikke ropt noe om falskt i denne forbindelse. Jeg tenkte først og fremst på at de øvre hjørnetaggene antakelig er svekket ved at papirfibrene er forsøkt rettet og børstet ut, f eks med et veldig mykt viskelær. Skikkelig mykt dere, enda mykere enn det som er benyttet her, er i så fall nødvendig.

 

Langt de fleste stempelsamler-frimerker fra klassisk tid er i utgangspunktet skadet, i historisk forstand, fordi tradisjonen med stempelsamling springer fra restene etter land-samlinger... massevare, gjerne skadet, for å få tak i flest stempler til billigst penge.

 

Egentlig er det vel bare snakk om holdninger? Skal man være modig nok til å ta konflikten, med seg selv eller andre? Eller skal man være den joviale, konfliktsky samler som vender det andre albumblad til?

 

Du ser, Gaute, at de eldste frimerkene i mine cigaresker er også gamle; like gamle som dine. Og mange av dem er slitne. Noen så slitne som dette "NK46b". Du kan kjøpe slike via eBay omtrent når som helst, bare dollarkursen ikke er så lav som nå, for da er det få som vil selge, selv grums plukket ut av gamle samlinger på den andre siden av Atlanteren eller Kattegat. Noe av det fineste jeg har fått tak i av norske merker, har vært i slike sammenstillinger av gråstein.

 

Men jeg har også lært meg å skille ut de merkene som er forsøkt forbedret utseende for å lure samlere. Det er litt som å kikke mot ørerota på middelaldrene menn som plutselig ikke ser så rynkete ut som de pleide, eller den plutselige puppeveksten på den flatbrysta nabodama. Nå er det muligens mulig å bli misunnelig på gubben til den tidligere flatbrysta nabodama, mens han som måtte gjennom en ansiktsløfting for fortsatt å føle seg ung eller selge et ungt image til omverdenen, synes jeg ikke er noe å hige etter. Og slik tenker jeg om frimerker også.

 

Pene normalmerker, lik pene om enn flatbrysta damer, er pene normalmerker. Jeg tror verken du eller jeg eller noen andre ærlige frimerkesamlere ville tenke noe annet.

 

Så tilbake til dette, som kanskje en gang har vært et pent, normalmerke, om enn noe slitent.

 

Problemet med normalt er at den dagen det blir normalt at alt er falskt, da har vi tapt. Tapt det lille snev av realitet som kunne assosieres med frimerkesamling på en god dag i hyggelig selskap med andre frimerkesamlere.

 

Eller kanskje vi allerede har tapt?

 

Siden du begynte å hyle opp om falskt, så tok jeg en ekstra titt på merket som ligger på webben. Kanskje tar jeg helt feil; kanskje er det et skoleeksempel. Iallfall biter jeg merke i følgende ørsmå utslag som avviker fra normalen etter den norm som er etablert i mitt hode:

 

-De lengste taggene til venstre midt og muligens nede på frimerket er uten uttrukne papirfibre. 

-De korteste taggene har _uten unntak_ papirfibre trukket ut av seg.

 

Dette i seg selv tilsier at noen har forsøkt å få nær sagt ikke-eksisterende tagger til å bli lengre.

 

-De øvre hjørnene har diskrete brekker og taggene virker tynnere ytterst.

 

Dette er en kosmetisk operasjon for å få frimerket til å se bedre ut enn det er. Gjort av en samler eller en forfalsker. Men det er ikke lenger originallakk, ville jeg tørt bemerket hos bilforhandleren.

 

-For å trekke ut papirfibre, vil det innimellom forekomme kuttspor av skalpell eller annet tannlege- / urmaker- / kirurgutstyr. Her må man ha mikroskop for å komme videre. Men jeg ville ikke gitt gode ods for tagg nr 6 ovenfra på høyre side.

 

Og sånn kunne vi sikkert ha fortsatt med mikroskop.  F eks sett på merket fra siden, for å sammenlikne spor etter kuttflater fra perforeringsmaskinen originalt 125+ år siden, versus stukket opp med en sprøytenarkomans kanyle for noen år siden. Patina dukker som kjent ikke opp over natten.

 

Her er det originale bildet vi alle kan studere fra auksjonsfirmaets webkatalog:

Og her er en oppstilling med svak forstørrelse av, til venstre, øvre taggerad med utdratte papirfibre, og til høyre, venstre taggerad for sammenlikningens skyld.

 

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Gaute den 25 september 2011 kl. 20.43

Glem nå denne nk "46b" for en stund og glem min monitor. Det er ikke først og fremst det dette gjelder. Rykk "tilbake til start" og les det du skriver fredag en gang til. Les også noen tidligere innlegg her på FER, hvor temaet har vært manipulering eller falskstempling, dersom hukommelsen behøver oppfrisking. Spørsmålet mitt er: Er det dekning for å si at et merke er falskstemplet ut fra en forutinntatt holdning om at  "så perfekte merker kan umulig eksistere", og er det det dekning for å si at et merke er manipulert ut fra en scan som vises på internet, slik som i dette tilfelle?

Så tilbake til nk "46b". Du sier selv at du ikke er sikker på at merket er manipulert. Det er bra. Men du går etter mitt syn rimelig langt i å antyde dette som en sannhet. Du virker også svært sikker når du skriver at "-De øvre hjørnene har diskrete brekker og taggene virker tynnere ytterst." Du kan ha rett, men du kan også ta feil. Jeg vet ikke; det er ikke mitt merke, og det kommer heller ikke til å bli det.

Du, Marius, driver et utmerket nettforum, som jeg setter stor pris på. Du skriver mange innlegg selv. Du skriver godt, og jeg har oppfattet det slik at du har god greie på svært mange ting innen filateli. Det skal du ha! Men ikke misbruk denne autoriteten.

Manipulering, svindel og falskneri er en søskenflokk som må bekjempes, men det er ikke alltid like lett å vite hvordan. Jeg har tro på å spre kunnskap som er faktabasert, og ikke basert på insinuasjoner. Et minstekrav må være at et merke av denne kaliber er undersøkt "in natura". Jeg har ikke tro på å rope "ulv, ulv" i utide. 

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 25 september 2011 kl. 22.09

Det ulv-ulv-eventyret har unga mine en fin versjon av i ei bok. Der blir gutten spist av ulven, som seg hør og bør. Men etterpå spiser ulven alle de voksne som står rundt og ler til dessert.

 

Moralen i historien er da kanskje tilført noen leksjoner om at likegyldighet, dumhet, manglende vurderingsevne o.l. heller ikke er så bra. Kanskje endog det ibsenske å være seg selv nok.

 

Det er såklart vanskelig å uttale seg om falske stempler. Sjansen for å gå i baret er enorm. Derfor har falske stempler i en årrekke fått fortsette i sirkulasjon mellom samlere og auksjonssteder. Men en serie artikler i NFT viste tydelig at det ikke var noe problem å identifisere falskstemplede merker på nettauksjoner. Altså går det godt an å identifisere et falskstemplet frimerke fra et bilde på internett. De lesverdige artiklene finner den interesserte leser f eks hos NF. (Og jada, Gaute, jeg vet at du har lest dem selv allerede og antakelig kan dem utenat; artig nok traff jeg nylig atter på et av dine klubb-brev fra 30 år siden da du startet stempelsamlerklubb).

 

Om merker er påvirket av kanyler og finkalibret verktøy... jovisst kan man ta feil! Det var derfor jeg mente at det hadde vært fint å høre tilbake fra noen som hadde tatt merket i nærmere øyesyn. Fortrinnsvis en med et lommemikroskop og gode øyne. Og som ikke jobber for auksjonsfirmaet. Eller har eierinteresser i det. Eller har annonseinntekter derfra. Eller er avhengig av det som samarbeidspartner.

 

Jeg tror også at Filatelistforbundet, som arrangerer frimerkeutstillinger etter et internasjonalt regelverk, hadde hatt godt av å ta i saken med noe annet enn ildtenger. På den svære utstillingen i London i fjor, der norske samlere valfartet, ble blant annet en av de norske samlingene saumfart for forfalskinger. Jeg tror ikke NFT dekket saken, men jeg så et bilde i et utenlandsk blad med store markører over sidene hvor objekter ble undersøkt nøye. Internasjonalt blir jo norsk filateli bare ledd av til slutt, hvis folk fortsetter å stille ut merker med falske tagger, falske stempler og falskt gadvitehva. Nå som Bergen i 100 går av stabelen om noen få uker, får juryutvalget og ekspertutvalget neste store sjanse til å kikke grundig på frimerkene.

 

Men for å sitere NFT-artiklene, forfattet av Norgeskatalogens hovedredaktør: "SUNN SKEPSIS"... like viktig for frimerkesamlere som for myntsamlere, bilkjøpere, og mottakere av epost med beskjed om at $4.7 milliarder venter på dem i ei stråhytte i Nigeria. I USA ble det en gang i tiden opprettet en forening som het Stamp Collectors Against Dodgy Sellers (SCADS). Hjemmesiden deres hadde en gang i tiden mange gode artikler og illustrasjoner. (Jeg har muligens en komplett kopi av siten deres på en av de mange harddiskene som er stuet bort på loftet -- det var flotte og godt forklarende illustrasjoner der). Kombinasjonen av at hver fjerde norske frimerkesamler muligens knasker lykkepiller og har god økonomi, sier sitt om gode levevilkår for dodgy sellers også i Norge.

 

For øvrig skrives det mye om frimerkeforfalskinger på StampBoards også, så man kan plukke opp noen tips der med. 

 

En kar i Statene som kaller seg Nerdman, har også mye artig å se på, selv om det dreier seg om forfalskinger av frimerker fra USA.

• ▶ Svar

• ‹ Forrige
• 1
• 2
• Neste ›
• Side