Hvordan faller eller øker et gitt frimerke i katalogverdi?

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen John-Arne Paulsen den 25 september 2011 kl. 23.29

Jeg var nettopp innom deres butikk i London! Helt utrolig butikk......

• ▶ Svar

Permalink Svar innen torgeirmoseid den 25 september 2011 kl. 23.37

Tror bare det er de som går inn med svært mye penger som KALKULERER pengeverdiene i en samling...

De fleste av oss samler ut fra glede og etter hvert SPESIALISERING. Jeg tror at selv om man begrenser seg til ett land, kommer man ikke forbi spesialisering innenfor dette hvis man vil gå i dybden. Gjør man det - er det ut fra en genuin interesse hvor man egentlig aldri kan si at man kommer 100 % i mål - heldigvis...

Samler man likevel f.eks. en samling komplett Norge kun etter hovednumre - det være seg stemplet eller postfrisk - da vil man sette særlige krav til merkenes kvalitet - siden det i et slikt tilfelle vil være bortimot mulig og skaffe ett eksemplar av hver som er tilnærmet perfekt - gitt at lommebok og familie tillater det !

 For den som f.eks. plater opp utgaver av de eldste merkene våre - vil det være slik at man må gå ned på kvalitetskravene for å fylle de siste hullene. Det kan virke snålt at man sitter med 40 stk pos. 24, mens det er kramp umulig og finne pos. 86 osv... Finner man så 86 til slutt - med manglende hjørnetagg og del av 3 stempler - ja, så får det stå sin prøve - selv om man er klar over det !

Vi er selvfølgelig klar over alle defekter som reduserer pengeverdien av et merke, men SAMLERVERDIEN og gleden ved det, kan ingen ta fra oss når hullet endelig er tettet !

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 27 september 2011 kl. 18.08

Godt svart!

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Olav E. Skjervik den 25 august 2012 kl. 20.49

Så enig, så enig. 

Jeg har mange ganger undret meg over hvorfor erfarne samlere sånn uten videre kunne dømme frimerker med forskjellige feil "nord og ned". Om jeg husker riktig (og det er ikke sikkert da det nok er 40 år siden jeg leste dette) ble det i rettledninger for nye frimerkesamlere sagt og skrevet at merker som var skadet (rifter, manglende tagger, hull osv. osv.) måtte rett i papirkurven. Det ble ikke gjort forskjell på gammelt og nytt, sjeldent eller vanlig.

Så kan man undres (og gremmes) over alle EKTE og ikke fullt så vanlige frimerker som er gått tapt for ettertiden som følge av slike råd. For ikke å snakke om den posthistoriske verdi i for eksempel stempler etc. som kunne vært bevart til dags dato.

Men selvfølgelig er jo verdien på de gjenværende økt, og de som i sin tid ga de nevnte råd hadde sikkert allerede sikret seg gode eksemplarer av de fleste merker, men det er vel en formastelig tranke.

Personlig tar jeg gjerne inn et ikke helt 100 % merke i min samling, spesielt om verdien på de feilfrie ligger milevis utenfor min økonomiske rekkevidde. Dettebetyr ikke at jeg ikke ønsker det perfekte, det er bare ikke oppnåelig for meg.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Olav E. Skjervik den 25 august 2012 kl. 21.14

Katalogverdi er jo en litt rar ting. Mange av oss tenker kanskje ikke over at svært mange kataloger, i alle fall i sin opprinnelse, egentlig var et gitt firmas prisliste på frimerker av en (av firmaet definert) standard. Det har derfor vært sagt noen ganger i f.eks. NTF at katalogverdiene i langt større grad var tilpasset lagersituasjonene i de forskjellige firma, og ikke markedssituasjonen. F.eks. kan jeg sitere salige F.C. Moldenhauer i NFT nr. 1 1977, side 12:

"...Eller for å si det rett ut - der man har mye av et merke setter man opp prisen i håp om å få solgt dette overskuddsmateriell - der hvor man ønsker å kjøpe hoder man igjen på prisene. Dette vet jeg er gammel god hestehandler-katalog-pris-politikk."

Ved å "skru opp" prisen (katalogverdien) økte man interessen for merket og omvendt. Så kunne man selge med noe rabatt og egentlig gjøre det ganske bra. Ved å "skru ned prisen (katalogverdien) kunne man kjøpe billigere, og så kunne "prisen"settes opp igjen når lagert var "sikret".

Nå kom denne "salven" i forbindelse med kommentar til NKs prising, noe FCM gjentatte ganger gjorde, men den er jo ikke mindre kraftig for det, tatt i betraktning av at FCM selv var en meget drevet handler.

Så kan man jo filosofere litt over hvilken vekt man skal legge i katalogprisene - de er nok en rettledning, men det er nok fornuftig å gjøre opp sin egen mening også, gjerne basert på auksjonsresultater, hva handlere tilbyr i sine kjøpsannoonser osv. osv.

Olav

• ▶ Svar