Hva er varianter og hva er fluelort??

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Åge Brudeseth den 19 mai 2008 kl. 16.48

Varianter og fluelort. Jeg har i lang tid (25 år) studert nettopp posthornutgavene før 1937. Inklusive NK100 som du viste bilde av. Jeg vil heller kalle dette klisjékjennetegn ettersom "feilen" opptrer en spesifikk plass (posisjon) i en trykkeplate. Trykkeplaten kunne bestå av 1, 2 eller 4 ark for merker i 1909-1929 utgavene. Norgeskatalogen betegner slike klisjékjennetegn under "sekkebegrepet" varianter. Norgeskatalogen har kun medtatt noen slike ettersom det vrimler på merker i store opplag som NK100. Du finner imidlertid "varianten" din i spesiallitteratur - Håndbok VIII over Chr Knudsens produksjon utgitt av Norsk Filatelistforbund i 2005, boken omhandler kun NK100 og 120 og omfatter ca 1000 konstante klisjekjennetegn på disse merkene.
For personer som ikke samler "varianter" betegner flekker og slikt, noe nedlatende, for "fluelort". Håndbøkene (som nevnt over) opererer med et minimum av 3 merker for å konstatere et klisjekjennetegn. Så inntil vi har dokumentasjon på min. 3 merker med identiske feil kan jeg si meg enig i begrepet "fluelort".
Mvh
Åge Brudeseth
PS: "Varianten" har posisjon 48 i B-arket, og stammer fra 16. plateoppsetning (4 x 100 merker) og levert frimerkeforvalteren i tiden 27/5-19 - 1/6-20.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Arne Korshavn den 19 mai 2008 kl. 18.02

Takk for meget interessante opplysninger. Jeg er nok en av de personene som ikke aktivt har samlet på "varianter". De siste 25 årene har jeg stort sett brukt til å samle opplysninger om poststeder i Oppland fylke, men føler at jeg har kommet så langt at det er på tide med et nytt prosjekt.
Begrepet fluelort har jeg sett blitt brukt i auksjonskataloger, hvor de spesifiserer
( og prises) varianter som er beskrevet i NK - alt annet blir stort sett beskrevet som fluelort.
Jeg har kommet over et "urørt" parti ( ca. 2 kg vaskede merker og ca. 2,5 kg klipp ) fra ca. 1915 til 1925 og sammen med alt jeg har liggende fra før har jeg kanskje litt materiale og starte med . Det høres iallefall interessant ut. Var heller ikke klar over at det var kommet ut spesiallitteratur om dette.
Selv om synet ikke lenger er det det var har jeg jo nå mulighet til a scanne inn merkene istedet for å bruke lys og lupe.Det er jo ikke alle "varianter" man ser ved første øyekast.
Hmmm, kanskje jeg har funnet et nytt prosjekt - ser fram til mange hyggelige "arbeidstimer" og mye moro framover.
Igjen, takk for et interessant og hyggelig svar.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Åge Brudeseth den 20 mai 2008 kl. 10.05

Hei igjen, jeg kan trykt anbefale å spesialsamle posthorn 1909-29 ! Til opplysning så samler jeg klisjékjennetegn på alle posthornmerkene i 1909-29 utgaven, og mener jeg har kommet svært langt. Jeg er igang med å skrive håndboken som skal omhandle NK102, 103, 121 og 122 (15 og 20 ørene). Skulle det dukke opp sammenhengende enheter fra ditt parti er jeg svært interessert i scann, i fbm rekonstruksjoner. Som gjennytelse så får du selvfølgelig tilbakemelding på hva jeg skulle finne. Send meg gjerne en e-post på aage9@online.no. (Jeg forsøker å sende deg et par utsnitt fra håndboken over NK 100 og 120.)

Vedlegg:

• NK100I_16_01.pdf, 52 KB

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Arne Korshavn den 20 mai 2008 kl. 13.28

Hei
Har notert din e-post adresse. Jeg sender deg en mail senere.
Bestiller Håndbøkene nå - det er vel VII og VIII som er aktuelle ( 1909-1929)??

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 20 mai 2008 kl. 12.00

Tenkte bare jeg skulle legge inn bestillingsinformasjon for denne håndboken. Den er, dessverre, den eneste jeg synes er såpass greit laget at folk flest klarer å finne fram i den. Og hvis du bestiller, så kan du jo hilse til Olav og si at du hørte om boka her hos Frank E Ring. NK100 er nok det frimerket som er greiest å begynne med ved studier, både som en faktor av pris og tilgjengelighet, men også fordi det finnes så mye kjent å speide etter der. 5-kroners brevkasser blir ikke det samme uten ;-)

Chr. H. Knudsen, bind VIII, "Antikvautgavene 1909 - 1929, NK 100 og 120". Koster kr 300,- + porto. De fleste bøkene er så tunge at de sendes som Norgespakke, men mulig at de nå stappes inn i smartPOST-konvolutter uten at dette fremkommer på NFs oversikt over håndbøkene.

Send bestillingen til:
Norsk Filatelistforbunds Forlag
Postboks 3981 Dreggen
5835 Bergen
Telefon 908 40 286
Telefaks 55 18 05 42
eller epost til Olav Håkonsen, olhaako@online.no
Faktura utsendes fra forbundskontoret etter levering.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Arne Korshavn den 20 mai 2008 kl. 13.33

Hei Marius
Takk for informasjonen.
Jeg sender inn en bestilling på Håndbøkene nå ( VII og VIII ).
Jeg skal hilse og si fra om at jeg fikk tipset her på Frank.E.Ring.

PS!! Brevet med DVD ble levert postkontorer i dag ( så får du er LUX stemplet merke også ) håper jeg!!!

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Bjørn Munch den 23 mai 2008 kl. 8.03

For endel år siden gikk jeg gjennom ca. 8000 stk. av 25 øre orangerød Løve III (NK 354) på jakt etter "fluelort". Over 100 ulike fant jeg på mer enn ett merke før jeg ikke gadd mer (har ennå ca. like mange ugjennomsøkte) Så det er mye der ute... Jeg fant dog ingen av v1 (oppstrek på E i ØRE), så den må være sjelden.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Peer-Christian Ånensen den 18 juni 2008 kl. 15.50

I Norgeskatalogen 2006 hadde Erik Olafsen og undertegnede en spesialartikkel om "Varianter på norske frimerker" hvor vi forklarte hva som kan regnes som "varianter" og hva som må henføres til kategorien "trykktilfeldigheter". Uansett om en feil på et frimerke kan klassifiseres som en variant eller som en trykktilfeldighet, er de samlerverdige. I spesialkataloger, som f.eks. Norgeskatalogen, kan man av plasshensyn kun medta et begrenset utvalg av varianter. I håndbøker vil man finne beskrivelser av en mengde andre varianter (og i noen tilfeller også feil av typen trykktilfeldigheter).

Betegnelsen "fluelort" negativt ladet og personer som bruker uttrykket har en nedlatende holdning til feil på "moderne" frimerker. Samlere av klassiske utgaver ("det eneste som er samlerverdig") så ofte ned på samlere av senere utgaver (som var rimelige i anskaffelse) og brukte ofte betegnelsen "fluelort" på varianter på disse utgavene. Samlere som betegner f.eks. dine varianter vist ovenfor, som "fluelorter" viser manglende filatelistiske kunnskaper, så de trenger du ikke ta høytidelige! (du bør finne denne varianten beskrevet i den nye håndboken over NK 100. De fleste merkene ser ut til å være stemplet ca. 1920, så varianten må ha oppstått i en av de siste trykningene).

Selv ser jeg at man ikke bruker uttrykket "fluelorter" siden det er negativt ladet og dessuten misvisende!

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Arne Korshavn den 18 juni 2008 kl. 18.50

Bare en liten kommentar.
Jeg tok opp dette p,g,a. at jeg har sett dette uttrykket brukt i diverse auksjonskataloger etc. Det jeg reagerte på var hvorfor noen av "variantene" var tatt med og priset i NK?? "Varianter" oppført i NK blir priset i auksjonskatalogene etter denne verdien, mens alt det andre blir omtalt som "fluelort" og dette er vel med på å gi denne nedlatende holdningen til slike merker. Jeg oppfatter dette slik at det er kun varianter omtalt i NK som er verdt å samle på!!!
Når håndbøkene er kommet ( og kommer ) vil dette kanskje være med på å få fjernet dette uttrykket ( i allefall på 1909 - 1929 utgavene ). Jeg for min del legger tilside alt jeg finner av slike avvik - både på gamle og nye merker, for meg er de like interessante om de står i NK eller ikke.

• ▶ Svar