Postruta Fagerstrand - Gjendesheim

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Arvid Løhre den 14 mars 2012 kl. 13.57

Hei Arne! Har du sjekket med boka til Birger Løvland: "Hilsen fra Jotunheimen"? Den utkom på Valdres forlag i 1995. Hvis du ikke har gjort det, kommer du ikke utenom den for en grei oversikt over rutene i Jotunheimen. Jeg kunne kanskje funnet svaret for deg, men jeg regner med at du vil sjekke i denne boka på egenhånd, uansett!

Permalink Svar innen Arne Korshavn den 14 mars 2012 kl. 15.22

Hei Arvid. Jeg har ikke boka, men takk for tipset. Notatene jeg har er en kopi jeg har fått av Arne Tørud som har funnet dette i Turistforeningens årbøker. Skal sjekke på nettet om jeg kan finne denne boka, som du sier kan den være "kjekk å ha".

Permalink Svar innen Arne Korshavn den 14 mars 2012 kl. 17.11

Fant den på nettet og har bestilt den. Igjen, takk for tipset..

Permalink Svar innen Arne Korshavn den 20 mars 2012 kl. 15.18

Da har jeg fått den omtalte boka, og har også funnet noen andre notater jeg hadde liggende. Dette kortet blir mer og mer spennende. SL-stemplet Fagerstrand ble utsendt 18.08.1910, men Fagerstrand var fremdeles brevhus. Først den 01.07.1912 ble det omgjort til poståpneri med sesong juli-august, og det var fra dette året postruta Fagerstrand-Gjendesheim ble opprettet. Det andre interessante jeg har funnet er at Gjendesheim fikk SL-stempel 26.07.1913 og det betyr jo at denne kombinasjonen IV464 og Fagerstrand kun kan være brukt denne sesongen i juli-august 1912. SL-stemplet Fagerstrand er nok heller ikke det vanligste stemplet å finne, men som sagt denne kombinasjonen kan det vel ikke finnes mange av???

Permalink Svar innen Arne Korshavn den 22 mars 2012 kl. 10.28

I samme forbindelse har jeg et annet spørsmål. Fagerstrand fikk SL stempel 18.08.1910 men ble sesongpoståpneri først 01.07.1912. Gjendesheim fikk SL stempel 26.07.1913 men ble sesongpoståpneri først 01.07.1914. Begge hadde IV stempel tidligere. Var det noen spesiell årsak til at disse fikk byttet ut IV stempel med SL stempel mens de var brevhus??

Permalink Svar innen Gaute den 22 mars 2012 kl. 17.52

Også Eidsbugarden fikk stempel i 1910, da det ennå var brevhus. Det samme gjaldt Tyinholmen (brevhus med datostempel 1909-15).

Haugsæter, som var brevhus 1913-1916, hadde datostempel. Det samme gjaldt Nøsen sæter (brevhus 1929-37).

Det ser ut til å bero på en "uvane" at brevhus i Jotunheimen og andre "turistheimer" fikk datostempel, men uvisst av hvilken grunn. Men dette er litt av grunnen til at jeg mener poståpnerier og brevhus må holdes klart adskilt når posthistoriens stempler skal presenteres. Poståpneri er Poståpneri. Brevhus er brevhus. Brevhus ble nedlagt, og erstattet med nyopprettede poståpneri.

Permalink Svar innen Arne Korshavn den 22 mars 2012 kl. 18.14

Ja Gaute, det stemmer nok at det var flere enn de to jeg nevnte. Den eneste fordelen med at de hadde datostempler var jo at nærmeste poståpneri kunne vidresende brevene/kortene uten å måtte kontrastemple disse, men om dette var årsaken vet jeg ikke. Var det mindre poståperier som tok imot posten slik at det kanskje var for å spare tid, men det skulle vel gjelde andre brevhus også skulle jeg tro???

Permalink Svar innen Arne Korshavn den 22 mars 2012 kl. 18.37

En annen ting var kanskje at det ble sendt forholdsvis mange postkort fra disse turiststedene i sesongen og at de hadde liten tid fra de mottok posten fra disse rutene og til den skulle vidresendes, og at de derfor ikke hadde tid til å kontrastemple disse???

Permalink Svar innen Gaute den 22 mars 2012 kl. 19.41

Odd Kollevoll skriver:

....med virkning fra 1.7.1913 ble HAUGSÆTERbrevhus satt i virksomhet. Da inventaret skulle bestilles anførte postmes­teren i Kristiania overfor Indendanturkontoret bl.a. "..det er ønskelig om der kunne anskaffes et navnestempel som ved de andre brevhus i Jotunheimen."

----

Datostempler var kostbare saker. Mange poståpneri måtte vente i dager og år før de fikk stempel. Jeg tror Kristiania hovedpostkontor ga en god dag i om poståpnerne måtte transittstemple posten fra brevhusene. Jeg tror heller det var grunnet et behov for å dokumentere regularitet eller mangel på sådan.