Luxus st. objekt - hva er egentlig luxus? Se QXL nr. 800692348

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Øyangen den 4 august 2013 kl. 13.46

Norges katalogen ( NK )  har en god veiledning i kvalitetsvurderingen av merker.
Men jeg vil hevde at det er auksjonsselskaper og frimerkebutikker som misbruker
systemet i alt for stor grad. 
- De vil jo ha høyest mulig pris / provisjon på objektene de selger.

Hvordan kan en få bukt med dette ?.

En kan få bukt med det om alle som driver med nett-/auksjoner var pliktig til
å oppføre eks. Norges katalogen sin kvalitetsvurdering.  Dvs at QXL skulle ha
vist de ulike kvalitetsvurderingene når en går inn på objektet.

En kunne også gå inn for å innføre en Auksjonsklagenemd, slik
at informasjonen som gis på nett/kataloger kan bli vurdert av personer som ikke har
noen relasjon til hverken selger/auksjonsselskap  eller kjøper. 

Det finnes jo klagenemder både for bank/finans ( finansklagenemden ) og
eks. inkasso ( inkassoklagenemden ).   

For kjernen er jo at mye foregår på elektroniske media i dag, og ikke live i et auksjonslokale,
og da faller auksjonsselskapets påstand om at det er "live" i auksjonslokalet bort.
Dvs at den som byr er ikke i lokalet å gir bud.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Olav E. Skjervik den 4 august 2013 kl. 16.18

Det var egentlig basert på kvalitetsnormene slik de er definert i NK i dag at jeg trakk min konklusjon - "et mindre godt merke med et pent plassert stempel". Dessverre er det alt for mange selgere som kun ser på stemplet - hvordan kvaliteten på det underliggende merke er har liksom ikke betydning. Stemplet alene kvalifiserer kanskje til en betegnelse i praktklassen, men resten (tagging, sentrering og feil/mangler) gjør at hele objektet faller tvert igjennom.

 

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Per Erik Knudsen den 4 august 2013 kl. 16.52

Heldigvis er det slik at vi som kjøper på internettet ser det samme som deg.

I dette tilfellet et flott stempel, kanskje på grensen mellom luxus og prakt.

Merket i seg selv har liten verdi; det er stemplet som en eller annen

kanskje synes at vil være noe å investere I. Prinsipielt vil jeg kalle en

utropspris på kr 1000 på en nettauksjon en lurepris (selger oppgir SK=1000).

 

Vi kan bare håpe at den som er villig til å by og  betale kr 1000 for

et stempel på en verdiløs papirbit, vet hva han/hun gjør. 

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 5 august 2013 kl. 15.01

De riktig så gamle filatelister trakk et markert skille mellom filateli og markofili. Det siste var samling av stempler. Jeg samlet stempler som guttunge, og det er såpass lenge siden at jeg fikk stiftet bekjentskap med enkelte av disse gamle filatelister.

Den gang, som stempelsamler, var det ikke allverdens viktig å ha samtlige tagger, bare stempelavtrykket var tydelig. Men da var det heller ikke snakk om å legge katalogpris til grunn for frimerkene.

Stempelsamlere i Norge i dag benytter, vil jeg tippe, auksjonskatalogen til Brunsæl Frimerkeforretning som primærkilde for lux-stempler. Der er kvaliteten på merke og stempel jevnt over godkjent, uten at superlativer som "glassklar", "luxus" o.a. florerer. Og skulle det en ytterst sjelden gang være noe galt med frimerket, med lux stempelavtrykk, har jeg følelsen av at tilslag surrer rundt en tredel av Norgeskatalogens oppføring for merkeverdien.

Men her kan jeg jo ta feil.

"Skikkelig sjeldne" stempelavtrykk på 3 skilling posthorn er vel observert oppi 10.000 kroner, selv om merket mangler et hjørne. Men akkurat hvorfor tilslag blir så høyt, er det mer vanskelig å tyde. Det kan for eksempel være snakk om en ihuga lokalsamler som er innstilt på å spise havregrøt de neste tre månedene, en spesialsamler av 3 skilling posthorn som "må ha" alle kjente stempelavtrykk på merket, eller kanskje til og med en handler / selger som byr opp prisen fordi hun vet at de andre som byr er stinne av gryn.

Men GRIMSTAD... er det no' sjeldent, da?

• ▶ Svar