"Frimerkevrak"

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Olav E. Skjervik den 28 september 2013 kl. 21.18

Jeg følger Espens tankegang langt på vei, men her må vi nok kanskje trå litt forsiktig da kvalitet kan være så mangt og det er svært individuelt både hva man ser i kvalitet og hvor mye (penger) man har å legge i kvalitet.

Opp gjennom tidene har synet på frimerkets kvalitet endret seg, ikke bare en gang, men flere ganger vil jeg tro. I de aller eldste tidene, si 1840 til 1880, var hovedtrenden å samle så mange forskjellige frimerker som mulig, om de hadde skavanker ble ikke tatt så høytidelig. Mange samlere syntes f.eks. ikke takker var noe stas, så da tok man like gjerne saksen og trimmet disse bort. På markedene satte man opp sine merker til salgs, sirlig festet med knappenåler, et nålehull hadde null betydning for datidens samlere. I denne perioden var det faktisk mulig å kunne bygge opp en komplett eler nær komplett samling over alle verdens frimerker.

Fra 1880-åra ble det så mange merker at det å være generalsamler ble en utfordring i seg selv. Selv om nok de fleste fortsatt var generalsamlere måtte de avgrense områdene de samlet fra. I tillegg begynte det å vokse fram en del samlere som spesialiserte seg i stadig større grad. Kvalitetskravene kom sterkere etter hvert og jeg vil tro at fra ca. 1900 var vel de aller fleste enige om at et merke skulle være ekte og feilfritt for å være samlerverdig.

Og hva med stemplene. Da jeg var ung og fremadstormende var det kun hjørnestempling som var akseptert. Og i dag - hva gir man for et hjørnestemplet merke i dag - nei nå er det fullstemplet, rettvendt og helst lux i alle varianter som gjelder. Noe som igjen har trigget mange til å pynte litt for mye på mange merker, på den ene eller den andre måten.

Jeg begynte selv å samle rundt 1960 og i de håndbøker og blader jeg fikk fatt i ble det da på aller varmeste anbefalt å la papirkorgen overta ethvert merke som det var noe lyte på. Det ble aldri en gang nevnt at det kanskje kunne la seg gjøre å la en 12 øre mattgrønn eller en relativ pen NK 1 eller andre etter hvert sjeldne merker spares dersom det bare var en "mikroskopisk" feil. Svært mange gode merker har nok møtt sitt endelikt på grunn av det jeg vil kalle dårlige råd fra eldre samlere (som nok i sin tid kunne velge og vrake på øverste hylle i merker vi knapt ser i dag - i gamle tidsskrifter er det ikke uvanlig å se nevnt at de gamle "kanonene" nå hadde gjennmsøkt x antall tusen merker av skilling sånn eller slik).

Personlig har jeg aldri vært særlig purtitansk om jeg kan bruke det uttrykket. Finner jeg et merke jeg mangler, i brukbar form til fornuftig pris, ja så hender det at jeg kjøper. Så får det bli en god eller dårlig lukefyller inntil et bedre dukker opp. Og jeg selger også lukefyllere, men da er det en selvfølge at dette framgår av såvel skrift som bilde - og med full returrett. Og jeg passer meg vel for å fortelle andre samlere at de må kaste alt som ikke er perfekt. Mange av dagens frimerker kan vise seg å være morgendagens diamanter - jeg vil gjerne ha en av disse, men får jeg ikke de perfekte så tar jeg, i alle fall til jeg fnner en bedre, til takke med sekunda vare.

En liten ting til - jeg tror at sjansen for å finne et ekte merke er bedre om man går ned litt på kvalitetskravene, de som forsøker å lure pengene av oss gjør det gjerne med å forbedre en ikke helt bra vare (lukke en rift, sette på en tagg, fylle et hull osv., pynte på stempler osv.)

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Espen Thuve den 28 september 2013 kl. 22.03

Enig i det du sier Olav, og takk for info. om svunne tider :-)

Får jeg tak i et NK17b etc. som er litt skadet får det selvfølgelig plass hos meg også, bevare meg vel !

Vi blir nok ikke enige vi samlere i mellom, til det er vi nok for individuelt forskjellige. Noen liker mora og noen liker dattera..... så var nok muligens et litt unødvendig innlegg.

Men skjønner fortsatt ikke at folk ønsker å ha ødelagte "billige" klassiske merker i samlinga si dersom det ikke er et særs sjeldent stempel eller variant på det.... og jeg vil helst slippe å kjøpe disse i god tro om at de er noe annet.

 

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Olav E. Skjervik den 28 september 2013 kl. 22.41

Nei, nei og nei - det er ingen unødvendige innlegg her på forumet og temaet du tar opp er absolutt verdt å ta en diskusjon omkring.

Jeg er helt enig med deg i forhold til de "billige" merkene, uansett alder, men samtidig ligger det en liten lærdom i det faktum at de merkene vi så sterkt søker i dag, en gang i tiden var både vanlige og billige. Så hvor går grensene? Et brukt NK 100 med et middelmådig stempel vil vel aldri bli "sjeldent", det er trykket i ca. 550 millioner eksemplarer. Samtidig er det et merke som er blitt "sjeldent" som postfriskt, nettopp fordi alle trodde at det var så mange i omløp at det ikke ville bli noe problem. Og det er et merke i en serie som fortsatt har svært mye upløyd mark for spesialistene.

For spesialistene er frimerkene ofte det viktigste, om de har kvalitetsmangler er av mindre betydning dersom de kan dokumentere viktige forhold omkring trykking, varianter, oppgraveringer osv. Om mange fikk og levde etter den "oppdragelse" jeg i sin tid fikk ville store mengder studiemateriale være tapt for alltid, for spesielt større enheter er jo svært vanskelige å finne i "perfekt" kondisjon, selv på de nyeste merkene.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Arvid Løhre den 3 oktober 2013 kl. 12.32

Vei, alle har vel hørt historien om den eldre mannen som bare samlet på skrap-merker? Noen klubbkamerater hadde merket seg det, og spurte ham om hvorfor han i det hele tatt ville ha slikt? Jo, sa han, jeg har en yngre kone som stadig bedrar meg, og som sikkert så at jeg lå i grava jo før jo heller. Men jeg hygger meg med min hobby, og hun tror nok dette er noe verdifullt jeg samler, så jeg får være i fred! Men jeg skulle like å se ansiktet på henne når hun etter min død tar med seg samlingen til en handler og skal selge den! 

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Espen Thuve den 3 oktober 2013 kl. 12.47

:-)

den var bra Arvid !

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Thor Håvard Pettersen den 5 oktober 2013 kl. 22.00

Har en del vrak liggende på ulike løse ark fra diverse restsamlinger her og der, og der ligger de for så vidt godt. Blant annet en 15-20 skillingsmerker som tatt fra det voldtatte arkiv, rimelig medtatte og uten tagger med andre ord. I tillegg ligger det nok en del merker med luksusstempler som har til dels store skader i form av manglende tagger og tynnhet. Vil nok tro at en 20 øring skravert posthorn med en-ring luksstempel Tønset kunne samle et par kronasjer på QXL, uten at jeg har noe hastverk eller behov for å finne det ut.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 7 oktober 2013 kl. 12.49

Takket være, eller kanskje tagget være, samlere og handlere som har kastet merker med feil gjennom tidene, har vi bare noen håndfuller gjenværende eksemplarer av NK51IVB, NK52IVB og NK56B.

De fleste interessante stempler og håndannulleringer finnes på "merker med feil". Tynne flekker, falske tagger osv.

Så noe entydig svar, vil ikke jeg kunne gi. Generelt vil jeg si at selv om det flyter med norske frimerker på nett og på auksjoner, er det ikke mange av frimerkene som tilfredsstiller kravene til et perfekt samleobjekt.

Men jeg mener at når man tar seg bryet med å trykke en auksjonskatalog, åkke som den ser ut og arter seg ortografisk, skal man som auksjonssnekker sørge for at beskrivelsene er korrekte. Alt annet er slurv og slandrian, som jeg tipper fornadagers filatelister ville ha sagt det ;)

• ▶ Svar