frimerker og postkort som kultur og hobby

NK 44 stemplet NÅR og HVOR? Vis oss din, dine, noen du har funnet

Om ikke annen matnytte, så er det sikkert god tidtrøyte å lage en oversikt over når og hvor NK44 er brukt. 12 øre mattgrønn fortjener såpass. Merket hadde kort brukstid, ble ikke kunngjort utgitt, og filatelistene sov i timen.

Vis gjerne et du har selv, et du vet en annen har, et du har sett i auksjonskatalog (husk: kildereferanse), nettauksjon (husk: ditto) eller kanskje hos frimerkehandleren på hjørnet? Det siste var mest en utopi, men NK44 har bestandig vært lagervare, faktisk, og hadde du en i lomma, kunne du, den gang det var frimerkebutikker plenty, spasere innom og gå ut igjen med cash. God cash til og med, for handleren behøvde snaut ta en telefon engang før den var solgt videre med 10% fortjeneste.

I og med at John-Arne har påtatt seg å føre statistikken, er det greit om du som legger ut bilder også skriver stedsnavn med store bokstaver og dato i ISO-format YYYY-mm-dd så blir den jobben litt enklere.

NK44 ble trykt i 170.000 eksemplarer, og filatelistene gikk nærmest merket hus forbi. Ubrukte merker er derfor "uvanlig", og den 17-blokken som en gang i tiden ble beskrevet i filatelistisk litteratur er for lengst delt opp av datidens samlere. En ubrukt 4-blokk finnes kanskje fremdeles. NK44 er også kjent som Facit 41 og Scott 41.

Visninger: 7760

▶ Svar på dette

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Johnny Fosseli den 29 november 2013 kl. 4.28

Jeg foreslår at vi blir enige om ett XL oppsett på dette, så blir vi sikkert enige om jobben som skal gjøres. Jeg bidrar mere en gjerne. Forutsett at jeg får info. Alt som er nevnt på denne siden har jeg allerede satt opp, og mere til. Men send meg ett oppsett dere liker så ser vi.

▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 30 november 2013 kl. 9.23

Da er muligens det mest praktiske at du lagrer regnearket som et "public view" dokument på Google Disk, DropBox el.l. — for da kan samlere fortsette å laste opp bilder her, mens du ajourfører dokumentet?

▶ Svar

Permalink Svar innen Einar Strand Enkerud den 30 november 2013 kl. 18.15

Denne er stemplet --TAD (FREDRIKSTAD ? ) Dato 1884-?-?2

Er tynn bak og har 3 mm rift

▶ Svar

Permalink Svar innen Bj. Kristian Wang den 30 november 2013 kl. 18.29

Tror det er Grimstad.

▶ Svar

Permalink Svar innen Per Loge den 30 april 2015 kl. 21.23

Hei fikk lyst til å vise frem min NK 44

Blir gansk forvirret av alle katalogene jeg bruker. Norges katalogen, Handels katalogen og Skanfild.

Frimerket er med orginal lim og bare en meget liten flekk etter hengsel.

Blir glad for en vurdering.

Samtdig se min NK 1 ubrukt. Har sjekket merket og det er ikke et vasket frimerke. Jeg har et slik også, kjøpt i navitet i USA. Dette har jeg kjøpt i Ungarn. Uten attest, selger mente verdien var £$ 3.000. Jeg mente det ikke var så verdifult, og betalte $500, jeg er glad for å ha en NK 1 i min samling av Norge Mint. Forhandler har sett på det og sa jeg burde få meg attest. Selv uten nedere vanntette ramme som ikke er der. De andre rammene er ikke 1.3-5 mm de heller. Men de Engeelske Viktoria merkene selges med enda dårligere rammer en mitt for store summer.

Jeg er ikke så optatt av verdien, egentlig. Men jeg liker ikke at det blir ensidig fokusert på rammene. Synes det er viktigere at det faktisk er et ubrukt merke.

Jeg blir veldig glad for komentarer

Vedlegg:

NK 44.jpg, 87 KB
NK 1.jpg, 141 KB

▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 4 mai 2015 kl. 11.01

Å sammenlikne margene på victoriatidens britiske uperforerte frimerker med NK1 funker dårlig fordi utnyttelsesgraden av trykkarket var større hos britene. Se f eks bilde av blokk med SG1 nevnt i denne artikkelen:

https://www.glenstephens.com/snaugust07.html

Hva gjelder norske frimerkekataloger, kan du trygt stole på det som Norgeskatalogen har satt på trykk — inkludert det som gjelder frimerkenes tilstand. Redaksjonen i NK kjenner de kvalitetskrav og prisnivåer som harmonerer for erfarne frimerkesamlere.

▶ Svar

Permalink Svar innen Per Loge den 4 mai 2015 kl. 11.57

Takk for relevant svar. Men jeg setter et spørsmåls tegn ved å fokusere kun på Norges katalogen. Mitt inntrykk er at den benyttes av forhandlere ved innkjøp. Så bruker de Handels katalogen og Skanfild katalogen for salg. Desuten så har ihvertfall handels katalogen 2 kategorier som Norgse katalogen ikke har. De setter verdi på lux stemplede frimerker og de setter priser på de perfekte sentrerte og helt feilfrie frimerkene som Norges katalogen har priset med vanlig skjev sentrering og vanlig dårlig1-2 tagge feil.

Vi ser jo vilke priser Skanfild oppnår på visse frimerker på sine auksjoner. Så det ligger noe i det jeg tenker tror jeg.

▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 7 mai 2015 kl. 22.45

Ha, ha, godt mulig du har avslørt handlernes hemmelighet... men Norgeskatalogens verdiangivelse er ikke for skeive eller ødelagte merker. Les Norgeskatalogens forord nøye, og kommentarene til hver utgave, så får du straks større kunnskap om, og muligheter for åndelig utbytte av, å samle norske frimerker.

Fantastiske auksjonsresultater har derimot, som regel, en viss årsakssammenheng med lokalpatriotiske forhold. Å samle Norge stemplet lux med hovedsaklig Bergen- eller Oslo-stempler har ikke samme schwung som stempler fra eksempelvis småplasser i trøndelagsfylkene. Eller har du erfart noe annet?

▶ Svar

Permalink Svar innen Per Loge den 8 mai 2015 kl. 1.25

Hei

Det er vi helt enige. Lux stemples bør samles uten objekter fra de store byene og hammerfest.

Selvsgt er dette måten å gjore det på. Jeg liker personlig å bruke Norgeskatalogen postal for å orientere meg. Er hele tiden på jakt etter stempler fra døde postkontor eller små små steder.

Jeg gjør det også slik at jeg haller tar et prakt stempel fra Ovinang en et lux fra Bergen

Jeg famler forøvrig på ganske mange tema. Frimerke hefter, og FDC. Jernbane pc er mitt spes tema. Det jeg synes er mest interesant er å samle Norge på brev kover. Korrekt frankert.

Jeg har også en samling postkort på noen 1000 kort fra før 1960. For det meste Sh/Hvit

Men har oppdaget at det beste potensiale for postkort samlere nå er å samle det man kan av farge kortene som jo nå er 60 år. Det er veldig mye fint der.