frimerker og postkort som kultur og hobby

Tagging - vannrett x loddrett - hvorfor?

Jeg er veldig fersk i denne materien, så jeg lurer på det meste. En av de tingene jeg hadde mest problemer med i begynnelsen, var taggingsangivelsene. De skulle leses vannrett x loddrett, noe jeg fant helt umulig å forholde meg til. Vi leser fra venstre og dermed skulle det ha blitt loddrett x vannrett. Heldigvis kom jeg til å tenke på x- og y-akseangivelser. Da falt det lettere å akseptere og forstå (?) vannrett x loddrett.

Hva er årsaken til vannrett x loddrett?

Visninger: 1114

▶ Svar på dette

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Marius den 19 august 2013 kl. 9.28

Geometri og alfabetets oppbygging, ja. x, y, z med x for bredde, y for høyde (og z for 3D-dybde). Og sett fra forsiden.

Det slurves mye med dette i ukeblader og aviser.

▶ Svar

Permalink Svar innen Carl-Erik Skrolsvik den 19 august 2013 kl. 9.47

Så en 2 x 4 tommers (2 toms 4) "planke" skal måles liggende på "høykant"?

▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 19 august 2013 kl. 10.10

Fra hva jeg har sett av gamle sagbruk, ble plank gjerne sagd på høykant, ja.

(Men i England sier man four by two ifølge Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Dimensional_lumber#Dimensional_lumber )

▶ Svar

Permalink Svar innen Carl-Erik Skrolsvik den 19 august 2013 kl. 10.25

Takk for svar. Artig info.

▶ Svar

Permalink Svar innen Olav E. Skjervik den 22 august 2013 kl. 0.43

Nå begir jeg meg ut på litt gyngende grunn, men jeg så en web-side som hadde informasjon om dette, det er bare det at jeg ikke finner den igjen (var ikke påpasselig og fikk merket den).

Det sies der at det foreligger en fransk konvensjon over gjennomsnittsmåling av bl.a. perforering der standarden med å telle antall tagger over en distanse på 2 cm ble vedtatt. jeg tror det ble nevnt at taggemåleren ble "oppfunnet" omkring 1867 så det er vel rimelig grunn til å anta at den nevnte konvensjonen har vært før dette.

Det ble videre fastlagt at sidene i f.eks. en firkant eller et rektangel, som jo de fleste frimerker er, benevnes i rekkefølgen nedre marg x venstre marg x øvre marg x høyre marg. et frimerke som da f.eks. er forskjellig tagget på alle 4 sider kan, igjen som eksempel, betegnes med 10 x 11 x 12 x 13. De fleste frimerker har jo enten lik tagging på alle 4 sider eller lik tagging på horisontale og vertikale sider. Om alle sider er tagget 12 får vi da en "formel" som blir 12 x 12 x 12 x 12, men som forenklet kan uttrykkes med at merket er tg. 12.

Fra de norske merkene kan vi så se på posthornutgavene som er fintagget fra Centraltrykkeriet eller Chr. H. Knudsen. Om dette settes opp etter konvensjonen får vi 14 1/2 x 13 1/2 x 14 1/2 x 13 1/2. Forenklet blir dette da 14 1/2 x 13 1/2. Da konvensjonen fastsatte at margene skulle oppgis fra nederste horisontale marg, med klokken rundt, vil de horisontale margene komme først og de vertikale margene sist.

Konvensjonen behandler også 3-kantede merker, de var jo tidlig kjent. Her blir oppsettet med nederste marg x venstre diagonal x høyre diagonal (usikker på om jeg uttrykker dette helt formelt korrekt, men dere skjønner sikkert tegningen.

Merker med 5 eller flere kanter vil nok kunne behandles etter samme oppsett, men disse, de runde merkene og helt irregulære merker var nok ikke i konvensjonens tanker i hine hårde dager.

Så er det bare å finne ut litt mer om når den omtalte konvensjonen over gjenomsnittsmåling ble gjennomført.

▶ Svar

Permalink Svar innen Carl-Erik Skrolsvik den 22 august 2013 kl. 8.01

Kanskje det ikke er noen fastsatt norm for dette. X- og Y-aksetenkningen innebærer vannrett nede x loddrett høyre. Så ellers på nettet nå at noen mente det skulle være vannrett oppe x loddrett høyre. Så lenge det er likt på hhv de loddrette og de vannrette sidene, skulle det ikke være så farlig hvilken rekkefølge man brukte. Tenker på oppe versus nede og høyre versus venstre. Men så har man de trekantede, som noen da kanskje vil si at Norge heldigvis ikke har noen av. Og kanskje vi heller ikke har noen som har fire varianter på samme merke.

▶ Svar

Permalink Svar innen Olav E. Skjervik den 4 januar 2016 kl. 13.57

Rart hva man finner tilbake når vi sitter og mimrer litt. Til mitt innlegg ovenfor har jeg litt utfyllende opplysninger da jeg "fant igjen" den siden jeg baserte mitt innlegg på, se http://predecimal.nf/Early/perforat.htm . Utgangspunktet finnes i konvensjonen om måling av gjennomsnittsavstander.