returmerke

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Bj. Kristian Wang den 29 februar 2008 kl. 3.56

Farge forskjell mellom de 2 er ganske stor. Her vises de 2 farger ubrukt. Der er bar 2-3 stykk kjent med ekte gummiering i ubrukt stand. Merket til venstre er et av disse. Det er noen faa merker uten gummi som er blitt omsatt ogsaa. Ellers kjenner jeg til bare ett stemplet merke som sitter ikke på brev eller brevstykke. Det er stemplet i 1879 og ble omsatt av DANO for mange år siden.

Er det noen som kjenner hvor mange ark av utaggete RMrx ble opprinelig oppdelt? Bildet her viser 3 merker som har forskellige trykk intensitet.

Vedlegg:

• img255.jpg, 26 KB
• img256.jpg, 41 KB

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 1 mars 2008 kl. 23.49

Tja, skal bli fint om noen kan bidra med info her. Men ut fra prisingen i NK, finnes det neppe eksisterende utaggede helark, og de som ble delt opp, havnet fort i album med hengsler på baksiden.
NK fra tidlig 1990-tallet hadde mer info, men hvor etterrettelig kan kanskje diskuteres. Jeg skal se om jeg finner en av de gamle katalogene i morgen.
Og kan vi egentlig se bort fra at de utaggede ble lagd av "filatelister"/handlere i utgangspunktet?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 3 mars 2008 kl. 13.47

Bare et apropos: NK1994 (f eks) nevner at returmerker ofte har sandkornhull / nålehull, og mener dette skyldes fremmedlegemer i papiret som har løsnet ved vasking. Men her lurer jeg nå på om det ikke likegodt kan skyldes behandlingen av returbrev hos Poståpningskommisjonen og på forskjellige poststeder der brevene muligens har blitt hengt opp på tavler --- med nettopp nåler...?
For Våpen 1863-utgaven snakkes det også om slikt papir med sandkorn etc... og enkelte, særlig de som skal selge eller bytte bort et slikt merke (inkl de som skriver kommentarene i katalogene), mener at dette ikke trekker særlig ned på vurderingen av merket. Men er det ingen som har fått med seg at unga på den tiden også samlet frimerker på snor??

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 1 mars 2008 kl. 23.43

Som Bjørn Kristian viser, er R1x skikkelig mørk.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen John Rune åsland den 29 januar 2020 kl. 23.48

Er der dær ei 1x ? 

Vedlegg:

• image.jpeg, 891 KB

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Kristen Rasmussen den 2 februar 2020 kl. 13.23

Det er nok 1y. Finnes det 1x med specimen-overtrykk?

• ▶ Svar